City Lights er en av de mest kjente Chaplin-filmene. Chaplin begynte å skrive manuset til denne så og si umiddelbart etter han var ferdig med den ikke like kjente filmen "The Circus". Men filmindustrien befant seg i en alvorlig vending på denne tiden, fordi talefilmen var kommet ut av eksperimentstadiet, og begynte å få kommersiell betydning.
Dette gjorde at produsentene måtte:
- Skaffe seg nytt utstyr
- Kaste ut den gamle teknikken
- Koble dialog til handling i filmene (og likevel få de til å se/høres bra ut)
Og ikke minst; finne skuespillere som også hadde gode talerstemmer til filmrollene. Sistnevnte punkt gjorde at mange strålende skuespillerstjerner sloknet fordi mer ukjente utøvere med bedre talerstemmer gjorde seg mer bemerket.
Chaplin mente ikke at hans stemme ville duge på film, selvom han ved gjentatte anledninger hadde vist at han virkelig kunne brukes både i sang- og dramatiske roller på scenen.
Han avbrøt innspillingen for å tenke over om han virkelig ville lage lydfilm eller ikke. Grunnen til dette var at han var redd dialoger og andre lydeffekter skulle ødelegge det lydbildet folk selv hadde skapt seg fra hans tidligere filmer, men hans største frykt var at den velkjente karakteren "Den lille landstrykeren", som hadde gjort et så stort inntrykk på folk, med bowlerhatten, klumsetheten, stokken, og den åpne holdningen, skulle bli ødelagt om han måtte tale.
Etter en stund bestemte Chaplin seg for at "City Lights" skulle bli stumfilm. Og den beslutningen tror jeg alle som har sett filmen er overlykkelige for!
Handling:
Filmen handler om "Den Lille Landstrykeren", en blakkog hjemløs, dog særs sjarmerende fyr, som møter en fattig, blind jente som selger blomster på gaten for på tjene til livets opphold, og han forelsker seg hodestups i henne etter første øyeblikk.
Senere, samme kveld, møter han en suicidal, full millionær, som han "redder" fra å ta selvmord på forskjellige vis. De blir bestevenner, men problemet er at millionæren ikke husker ham når han er edru, kun de kveldene han er full. Den første kvelden de møtes, er også en av de morsomste scenene i filmen. De står og skal shotte brennevin, men millionæren er så full at han bare heller hele flasken ned i stakkars Landstrykerens bukse. x)
Etterhvert møtes Landstrykeren og millionæren fler og fler ganger, og til slutt får Landtstrykeren 1000 dollar som skal dekke den blinde jentens øyeoperasjon, så hun skal få synet tilbake.
Mer om handlingen vil jeg ikke si, egentlig. Men avslutningsscenen må være en av de søteste scenene i filmhistorien, hvor Landstrykeren står og biter på stilken til en rose, mens jenten, som nå har fått synet tilbake, innser at det var ham som ga henne pengene.
En film man for alt i verden ikke kan gå glipp av!
